Det har blitt en del ansikter med tiden, både tegnede og malte. Noen har jeg til og med blitt riktig fornøyd med, andre har aldri blitt ferdige. Noen er ment for andre å se, andre forblir usett. Det som er sikkert, er at jeg fortsatt har veldig lyst å ”lage” ansikter, og aller helst slik at uttrykket blir akkurat slik som jeg tenker det skal være…!
Men så var det det med gammel vane og rutine, da… Og kanskje til og med kreativ sperre, grøss! Hvordan lure frem nye måter å se ting på, og å gjøre ting på? Hvordan oppdage ansikter på nye måter? Det nytter ikke å tvinge det frem, det er liksom ikke sånn det fungerer. Da får man heller utfordre seg selv på ett eller annet vis. Og det har jeg tenkt å gjøre nå.
Ett ansikt hver dag. Minimum. Tegne, male, skrible på en serviett, forme i bolledeig, hugge i stein (nåja…) fingerhekle, brodere, hva som helst! Finne ansiktsformer der man ikke har sett dem før, og trigge kreativiteten til å tenke og skape nytt!
Jeg kjenner at det virker allerede, fordi jeg vet at jeg må pinadø komme opp med noe ”annet” underveis, ettersom dette ikke er en ukesoppfordring. En måned blir litt for pinglete det og. Men et år er kanskje litt drøyt. Hva med et halvt år, da? Hva tror du? Kan det gjennomføres, og bringer det med seg noe forfriskende, fornøyelig og nytt underveis? Jeg tror!
Og kanskje kan jeg til og med finne på å vise frem noe her underveis også, så blir det en liten logg sånn til sammenligning fra begynnelse til slutt. Her er et knippe av ansikter jeg fant i farten av den typen som ingen eller bare få har sett før – og med det går startskuddet!
13.desember er ikke sååå langt unna, er det vel..?
